(Last Updated On: 27. august 2021)

Nei – vi synes ikke det er umoralsk å ha vaskehjelp – så lenge hun jobber hvitt og betaler skatt. Svart vaskehjelp derimot er en helt annen sak.

Det virker rart at vaskehjelp skal skape mer moralsk forargelse enn andre betalte tjenester. Er det virkelig verre å kjøpe gulvvask enn å få skiftet på dekkene hos Mekonomen? Her handler det ikke om lønn og tariff. Veldig mange andre håndverksbransjer er belemret med dårligere arbeidsvilkår enn rengjøringsbransjen. Det kan ikke handle om prinsipper – for kjernevirksomheten er kliss lik. Det vil si å betale seg vekk fra noe man ikke gidder, vil eller kan gjøre selv. Vår påstand er at dette handler om kjønn og likestilling.

Skambelagt å ha vaskehjelp

I starten av 2016 var det mange artikler i media og delte meninger om det å kjøpe seg vasketjenester. I Klassekampens artikkel av 23. januar >> fremstår det som det er skambelagt å ha vaskehjelp. At de bør vaske sin egen møkk. De setter 3 sterke lederkvinner til veggs fordi de har vaskehjelp. Mennene deres blir ikke trukket frem. Er det fortsatt holdningen at det er kvinnens jobb å vaske og stelle i hjemmet? Hadde saken blitt fremstilt på en annen måte dersom det var 3 menn i lederstillinger som hadde vaskehjelp?

Det at sterke lederkvinner eller menn kjøper seg fri fra vasken betyr ikke at vi skal diskriminere de som tar vaskejobbene. Klassekampen har intervjuet en av våre servicemedarbeidere, Ana. Hun kommer fra Romania og startet i en vaskejobb for å få seg en jobb samt lære seg det norske språket.

Sosial jumping eller sosial dumping?

Slik Klassekampen fremstiller det, kan det virke som at hvis du har vaskehjelp så er du ingen god mor, kone eller kvinne. Det fremstilles som at det er umoralsk å ha vaskehjelp – eller at sterke lederkvinner bidrar til klasseskille og sosial dumping. Vi heller mer mot sosial «jumping». De fleste av våre servicemedarbeidere, som Ana, er østeuropeere som faktisk bruker CityMaid som en holdeplass videre til andre jobber. Flere har den som en midlertidig jonn mens de tar høyere utdanning. Vi skal heller ikke se bort ifra at Ana trives godt med det hun gjør og CityMaid som arbeidsgiver, og derfor har valgt å bli hos oss i åtte år.

Kjøper du svart vaskehjelp derimot, kan vi begynne å snakke om sosial dumping! Da synes vi det er umoralsk å ha vaskehjelp. Med en timeslønn på 150-200 kr i timen uten mva og uten å betale skatt, sier det seg selv at de havner utenfor samfunnet den dagen de blir syke eller pensjonister.

I klassekampens artikkel ble det videre sagt at vår servicemedarbeider Ana har en årslønn på rundt 291.000 i året – dette er feil. Hun var i 2014 i permisjon og hennes faktiske årslønn ligger på rundt 360.000,- i året. Vi sysselsetter for øvrig over 190 mennesker som hver dag har en arbeidsplass å gå til med ordnede forhold. Vi betaler våre lovpålagte skatter og avgifter med glede og bidrar til å holde AS Norge i gang.

Hva er Klassekampens agenda?

Klassekampens egentlige agenda skulle være å sette fokus på dårlige arbeidsforhold i renholdsbransjen. Det inntrykket vi satt igjen med var at det er umoralsk å ha vaskehjelp.

I en kronikk i Dagbladet av 29. januar >> fordømmer Linn Stalsberg og Kari Kristensen de som benytter seg av vaskehjelp. Målet deres er et samfunn hvor ingen privatpersoner skal benytte seg av vaskehjelp. Dette fordi «bruk av renhold i hjemmet er et av mange tegn på at vi er et klassedelt samfunn. Dette er politisk – ikke et spørsmål om noens moral.»

Lars Ove Seljestad mener i sin kronikk i Klassekampen av 30. januar >> at å kjøpe slike tjenester er problematisk og trekker parallellen til det gamle Romerriket hvor alt av husarbeid ble utført av tjenere.

Renholdsbransjen er ikke et «tjeneryrke». Et samfunn trenger forskjellige type yrker for å gå rundt, og renholdere er definitivt ett av dem. Det bør ikke være noen forskjell på dette yrket og andre yrker, så lenge de som jobber får ordentlig betalt for det. Vi trenger folk i disse jobbene – og når ble det en skam å være renholder?

For å trekke en sammenligning til alle oljeingeniørene som nå må se seg etter annet arbeid. Det er rett og slett en overflod av ingeniører nå og ikke nok jobber. Hvis de må ta seg en servicejobb som trikkesjåfør eller barnehageonkel – betyr det da at de burde skamme seg? Ja vel så er de overkvalifiserte, men får de ingen annen jobb er vel det mye bedre for samfunnet at de har en jobb enn at de går på NAV?

Er det nedverdigende å sitte i kassa på Rimi?

Nei, vil du sikkert si – noen trives faktisk med å sitte i kassa og blir der i flere år. Andre bruker den igjen som sosial «jumping» – som et springbrett eller mens de studerer.

Seljestad trekker videre inn sin mor som mener at de som har dårlig råd kjøper ikke vasketjenester. Vi er ikke helt enige her. Det er faktisk en del som prioriterer å kjøpe renholdstjenester i hverdagen fremfor å f.eks. reise på helgeturer. Det er ikke bare «rike» som kjøper vaskehjelp. CityMaid har kunder fra alle samfunnslag i alle aldre. Fellesnevneren for alle kundene er at dette handler om prioriteringer og at de har valgt å bruke sin tid på noe annet enn å vaske.

Så sier han at vi nå er kommet til «vaskekluten i rommet». Han mener at de som har uttalt seg i saken i Klassekampen 23. januar har forsøkt å bagatellisere kjøp av vasketjenester – at det handler om å kjøpe seg tid.

Vi mener at om noen velger å bruke sine penger på tjenester, er det i hvert fall ikke politisk ukorret eller umoralsk å ha vaskehjelp.

Hva du bruker dine penger og din tid, må være ditt valg.